Norway flag icon
Norway

Biodrivstoff i Norge

Tilgangen på råstoff for å lage biodrivstoff fra skogsvirke er betydelig.

Den årlige tilveksten i norske skoger er på om lag 25 millioner kubikkmeter. Av dette hugges rundt 12 millioner kubikkmeter, og om lag 5,5 millioner kubikkmeter går til trevirke, 4,5 millioner til massevirke (cellulose) og 2 millioner til blant annet ved.

Den totale stående massen på om lag 900 millioner kubikkmeter har dermed en netto årlig tilvekst på rundt 13 millioner kubikkmeter i året.

Norge er en netto eksportør av tømmer og massevirke. Minst 4 millioner kubikkmeter bærekraftig massevirke er tilgjengelig i Norge for uttak på årlig basis. Kvaliteten på dette volumet er slik at det ikke kan benyttes til bygningsmaterialer eller annen verdiskaping, og det anses som et restprodukt. Dette gir et teoretisk potensial for å kunne produsere om lag 600 millioner liter med biodrivstoff årlig.

Brukt i Norge vil 600 millioner liter biodrivstoff  årlig redusere utslippene av CO2 med 1,5 millioner tonn eller om lag 3 prosent.

Råstofftilgangen er stor for produksjon av biodrivstoff fra skogsvirke. Bare på den nordlige halvkule er det beregnet at 250 millioner kubikkmeter restvirke fra treforedling vil være tilgjengelig hvert år.

Førstegenerasjons og andregenerasjons biodrivstoff

Avansert, andregenerasjons biodrivstoff som er basert på fornybart skogsråstoff, vil sammen med blant annet elektrifisering bli en betydelig bidragsyter til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren. Satsingen i Norge har bred støtte i de politiske partiene.

  • Felles for konvensjonelt, førstegenerasjons biodrivstoff er at råstoffet er av samme type som kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr.

  • Avansert, andregenerasjons biodrivstoff kalles ofte "fremtidens biodrivstoff". Det kan fremstilles av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk. Fra skogen kan det for eksempel benyttes greiner og topper (GROT) og tømmer av lavere kvalitet som ikke er bra nok for trelast eller annnen industriell bruk.

Transportsektoren

Transportsektoren står for 33 prosent av klimagassutslippene i Norge. Mye av potensialet for ytterligere utslippsreduksjoner utover det som følger av allerede igangsatte tiltak, er knyttet til økt bruk av bærekraftig biodrivstoff i de deler av godstransporten og luftfarten der det i overskuelig fremtid ikke vil finnes andre fornybare alternativer.

Bærekraftkriteriene som EU har fastsatt for biodrivstoff, stiller krav om at klimagassutslippene fra biodrivstoff og flytende biobrensel skal medføre en utslppsreduksjon på minst 50 prosent sammenliknet med fossilt drivstoff. Dette kravet økes til 60 prosent fra 2018.

Utslippsreduksjonen vil ligge på om lag 85 prosent for biodrivstoff fra Tofte.

Politiske målsettinger

Som et viktig ledd i å redusere klimagassutslippene i Norge har Stortinget vedtatt en målsetting om innblanding av avansert biodrivstoff i transportsektoren.

For 2020 er målet en innblanding av biodrivstoff på minst 20 prosent.

I regjeringsplattformen og i Stortinget ble det vedtatt en opptrappingsplan for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren. Målet var 40 prosent innblanding i 2030, avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere. 

Øker kravet for biodrivstoff

Regjeringens nye klimaplan

I regjeringens nye klimaplan legges det opp til en ytterligere satsing på biodrivstoff som et middel for å nå målene om reduksjon i klimautslippene:

  • Som eit minimum halde på dagens omsetningsvolum av biodrivstoff.
  • Ta sikte på å innføre eit omsetningskrav for anleggsdiesel frå 2022, som fram mot 2030 blir auka til same nivået som i vegtrafikken.
  • Ta sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart frå 2022.
  • Ta sikte på å slå saman omsetningskrava for vegtransport og anleggsdiesel til eit felles omsetningskrav, og greie ut om eit felles omsetningskrav òg kan gjelde for skipsfarten.
  • Sjå an erfaringane med omsetningskravet for luftfart for deretter å vurdere mogleg opptrapping.
  • Vurdere og eventuelt justere omsetningskrava for biodrivstoff med to års intervall med start frå 2022. Behovet for utsleppskutt må vegast mot pris, tilgjengelegheit for biodrivstoff, risiko for avskoging, Noregs folkerettslege forpliktingar og handelspolitiske interesser.
  • Vurdere ulike verkemiddel for å unngå at auka omsetning av biodrivstoff som følgje av opptrappinga av CO2-avgifta gir stigande globale utslepp.

Klimaplan



Annen nyttig informasjon om biodrivstoff i Norge

Skole og undervisning

Her har vi samlet noen kilder som kan benyttes i undervisningssammenheng og som kilde til faktainformasjon om biodrivstoff

Les mer

Andre aktører og initiativ i Norge

For å nå klimamålene er det behov for flere innfallsvinkler og løsninger. Her en liste over noen andre aktørerer i Norge som ser på muligheten for å lage avansert biodrivstoff, men med andre teknologier enn Silva Green Fuel.

Les mer

Kilder til fakta om biodrivstoff

Her finner du linker til informasjon og fakta om biodrivstoff.

Les mer